Som dere sikkert har skjønt, er jeg fullstendig forelsket i en
viss liten by, og for tre uker siden gjorde jeg det eneste
fornuftige, jeg flyttet dit! Hadde egentlig tenkt å blogge litt om
forberedelsene rundt flyttingen, men for det første hadde jeg altfor
mye å gjøre, og for det andre hadde jeg rett og slett ikke energi
til å være kreativ. Jeg husker jeg skrev i en eller annen frustrert
facebook-oppdatering; flytting er stress, og flytting utenlands er
dobbeltstress. Det står jeg fortsatt ved, men er det noe jeg har lært, så er det: ikke lag
problemer i hodet ditt som ikke finnes! Ta én liten ting om gangen,
pust, og minn deg selv på hvorfor du vil gjøre dette, så går det bra.
Drømmen om å flytte hit startet for ca halvannet - 2 år siden tror jeg, som en liten "hadde det ikke vært fint..."-tanke. Langsomt begynte den å vokse. Jeg begynte å
snakke med folk om det, og fikk enormt med positive reaksjoner. Etter
hvert begynte jeg å tenke, "shit, nå har jeg fortalt det til
alle jeg kjenner, nå må jeg nesten fullføre dette!" Jeg leste
et sted at om du forteller folk om drømmene dine er det mindre
sannsynlig at det faktisk skjer, men jeg tror det er motsatt. Hvis du
forteller om det til folk, bare det å høre seg selv si det høyt,
gjør det mer virkelig. Ved å snakke om det begynner man å tenke
grundigere på hvordan man skal gjennomføre det, og støtten du får
er uvurderlig. Du vil også få kritikk, og noen vil alltid tro du
ikke vil få det til. Da får man (i alle fall jeg) lyst til å vise
dem at jo, dette skal jeg klare.
"Hvorfor Visby?" spurte folk. Grunnen var rett og slett
at jeg trives her og føler meg hjemme. Det er en vakker by, og jeg
føler meg trygg og velkommen. Mer grunn enn det trenger man ikke.
Etter å ha vokst opp i Oslo og studert der i mange år, var jeg lei
av storby, den siste tiden slet jeg med nattesøvnen og greide ikke å
slappe av blandt all støy, trafikk, høye bygninger og eksos. Jeg
lengtet etter ren luft og et sted man kunne se stjernehimmelen. Men
det er også det skumleste jeg har gjort, jeg har jo nesten alle
vennene mine i Oslo, og mamma bor der. Min fantastiske eksentriske
mamma som jeg elsker over alt på jord. Jeg kommer til å savne dem VELDIG, og jeg tviler ikke på at det vil komme stunder der jeg
føler meg ensom og kanskje angrer litt. Men dette føles riktig, i alle fall nå. Så får vi se hva fremtiden bringer. Jeg har
vært så heldig å få leie en leilighet ganske sentralt, med masse
plass og fullt møblert. Nattesøvnen og inspirasjonen er tilbake, og
jeg stortrives i min nye hjemby (og nye hjemland, guri malla!) :)
Hmmm... Jeg var ikke sikker på om jeg ville skrive et sånt
innlegg, sånn der «inspirerende-følg-drømmen-greie». Det føles
så bedrevitete og skrytete, og jeg vil virkelig ikke være sånn.
Men samtidig er jeg jo selv blitt inspirert av folk som har snudd
livet opp ned og fulgt sin egen vei, og hvis jeg på noen måte kan
inspirere videre er jo det bare positivt.
Jeg har egentlig ikke tenkt at dette skal være en sånn personlig
blogg om mitt privatliv, så dette blir nok det eneste innlegget av
sitt slag. Ville bare skrive om det siden det var en såpass stor
forandring i livet. Men ja, jeg vil heller blogge om ting jeg
interesserer meg for, og kreative prosjekter. Satser på at det
blir mer av det fremover!
Ha en kjempefin helg :D