Nålebinding

Helt siden jeg begynte å få interesse for håndarbeid et sted i andre halvdel av tenårne, har jeg alltid fått et slags inspirasjonsboost når det begynner å bli sen høst/vinter. Da skal jeg liksom lage noe riktig vakkert og fint, så jeg holder meg varm. Også er det noe med det å sitte i en myk sofa med en kopp varm ett-eller-annet og holde på med et strikke-eller hekleprosjekt. Denne tradisjonen ble vel for alvor sparket igang da jeg gikk på folkehøyskolen, et fantastisk sted der kreativitet var like naturlig som å puste. Etter et par år derimot, begynte tålmodigheten å dabbe av, tiden ble heller brukt på andre interesser og studier. De siste årene har det blitt en ny "tradisjon" at jeg starter på et eller annet med liv og lyst, bare for å gi opp og kaste hele skiten noen uker senere. Jeg har faktisk begynt på samme lue to år på rad, uten å komme lenger en halvveis. Skammelig, haha!

Så i år tenkte jeg at det var på tide å prøve noe nytt! Strikking kommer antageligvis aldri til å bli helt min greie, da foretrekker jeg hekling. Færre pinner å holde styr på, og det er mulig å legge arbeidet fra seg uten at pinnene detter ut og alt blir krøll (aaargh!!!). Så kom jeg på nålbinding. Der er det også bare én nål, og det virket ikke helt umulig å lære på egenhånd. Dessuten fant jeg ut at det ville være fint å ha noen tidsriktige ullplagg til lange netter og under vinteren på middelalderfester og -festivaler, og nålbinding har man drevet med i maaange hundre år (hekling kom først sent på 1700-tallet ifølge historikerne). Så med inspirasjonen på topp kjøpte jeg en nål i tre, og ullgarn i en lokal håndtverksbutikk.

Harr harr!

See på den fargen :D Ser ut som hav!

Videre søkte jeg opp "nålebinding" på youtube. Der var det mer enn nok av hjelp, og etter noen dager har jeg allerede fått til dette:

Planen er at det skal bli pulsvarmere som rekker meg til albuen, siden underkjolen jeg kommer til å bruke på neste middelalder-greie har store, luftige ermer. Jeg er så forelsket i denne fargen at jeg vurderer å lage et slags sjal og, men det er kanskje greit å ikke ta seg vann over hodet riktig enda :P
Foreløpig trives jeg veldig godt med denne teknikken, jeg liker følelsen av trenåla i hånden og det grove garnet mellom fingrene. Det kjennes naturlig og avslappende, spesiellt med litt rolig musikk i bakgrunnen! Det som også er greit, er at man bruker en eller to meter garn om gangen i stedet for et helt nøste, så man føler seg ikke tvunget til å sitte i timevis når man først starter. Det, i tillegg til at maskene blir bundet fast (så det ikke går så lett opp), gjør at det også er lett å ta med seg arbeidet hvis man for eksempel skal sitte og ha piknik i en vollgrav mens man venter på et episk ildshow!

Her er videoen jeg brukte. Hun er flink til å vise og forklare, og dialekten hennes er awesome! Siden jeg er oppvokst i Oslo og prater ekstremt streit østlandsk, må jeg innrømme at jeg blir ganske misunnelig på folk med fine dialekter :)
https://www.youtube.com/watch?v=Ybs9MMgZeuk

Så får vi se om jeg greier å fullføre dette prosjektet, hehe!
Håper alle har en fin helg!