Tanker rundt flytting, drømmer - randomness

Som dere sikkert har skjønt, er jeg fullstendig forelsket i en viss liten by, og for tre uker siden gjorde jeg det eneste fornuftige, jeg flyttet dit! Hadde egentlig tenkt å blogge litt om forberedelsene rundt flyttingen, men for det første hadde jeg altfor mye å gjøre, og for det andre hadde jeg rett og slett ikke energi til å være kreativ. Jeg husker jeg skrev i en eller annen frustrert facebook-oppdatering; flytting er stress, og flytting utenlands er dobbeltstress. Det står jeg fortsatt ved, men er det noe jeg har lært, så er det: ikke lag problemer i hodet ditt som ikke finnes! Ta én liten ting om gangen, pust, og minn deg selv på hvorfor du vil gjøre dette, så går det bra.

Drømmen om å flytte hit startet for ca halvannet - 2 år siden tror jeg, som en liten "hadde det ikke vært fint..."-tanke. Langsomt begynte den å vokse. Jeg begynte å snakke med folk om det, og fikk enormt med positive reaksjoner. Etter hvert begynte jeg å tenke, "shit, nå har jeg fortalt det til alle jeg kjenner, nå må jeg nesten fullføre dette!" Jeg leste et sted at om du forteller folk om drømmene dine er det mindre sannsynlig at det faktisk skjer, men jeg tror det er motsatt. Hvis du forteller om det til folk, bare det å høre seg selv si det høyt, gjør det mer virkelig. Ved å snakke om det begynner man å tenke grundigere på hvordan man skal gjennomføre det, og støtten du får er uvurderlig. Du vil også få kritikk, og noen vil alltid tro du ikke vil få det til. Da får man (i alle fall jeg) lyst til å vise dem at jo, dette skal jeg klare.

"Hvorfor Visby?" spurte folk. Grunnen var rett og slett at jeg trives her og føler meg hjemme. Det er en vakker by, og jeg føler meg trygg og velkommen. Mer grunn enn det trenger man ikke. Etter å ha vokst opp i Oslo og studert der i mange år, var jeg lei av storby, den siste tiden slet jeg med nattesøvnen og greide ikke å slappe av blandt all støy, trafikk, høye bygninger og eksos. Jeg lengtet etter ren luft og et sted man kunne se stjernehimmelen. Men det er også det skumleste jeg har gjort, jeg har jo nesten alle vennene mine i Oslo, og mamma bor der. Min fantastiske eksentriske mamma som jeg elsker over alt på jord. Jeg kommer til å savne dem VELDIG, og jeg tviler ikke på at det vil komme stunder der jeg føler meg ensom og kanskje angrer litt. Men dette føles riktig, i alle fall nå. Så får vi se hva fremtiden bringer. Jeg har vært så heldig å få leie en leilighet ganske sentralt, med masse plass og fullt møblert. Nattesøvnen og inspirasjonen er tilbake, og jeg stortrives i min nye hjemby (og nye hjemland, guri malla!) :)

Hmmm... Jeg var ikke sikker på om jeg ville skrive et sånt innlegg, sånn der «inspirerende-følg-drømmen-greie». Det føles så bedrevitete og skrytete, og jeg vil virkelig ikke være sånn. Men samtidig er jeg jo selv blitt inspirert av folk som har snudd livet opp ned og fulgt sin egen vei, og hvis jeg på noen måte kan inspirere videre er jo det bare positivt.

Jeg har egentlig ikke tenkt at dette skal være en sånn personlig blogg om mitt privatliv, så dette blir nok det eneste innlegget av sitt slag. Ville bare skrive om det siden det var en såpass stor forandring i livet. Men ja, jeg vil heller blogge om ting jeg interesserer meg for, og kreative prosjekter. Satser på at det blir mer av det fremover!

Ha en kjempefin helg :D